Hvorfor skal "alt" tas fra Horten?

Jernbanestasjonen ble tatt. Jeg har hørt rykter om at det ble lovet et busstilbud som skulle korrespondere med togene. Hvis dette stemmer så varte det ikke lenge før det busstilbudet ble tatt også.

Sykehuset ble tatt fra Horten.

Brannstasjonen har de flyttet vekk fra Horten sentrum, og plassert den langt unna der det er tettest befolket.

Utstedelse av pass har de flyttet vekk fra Horten og helt til Stokke – slik av de som jobber 100 % og som trenger ferien sin mest, er nødt til å bruke av ferien for å få skaffet pass til seg selv eller barna.

Skal man fornye førerkortet må man til Tønsberg.

Og nå er det legevakta de skal ta fra oss…

Hvorfor kan ikke Horten i det minste få ha egen legevakt? Det er da ikke så få innbyggere her!

Eller, hva om hele legevakta ble flyttet til Horten i stedet for å ha den i Tønsberg? Hvis avstanden er kort nok for Hortensfolket til å dra til Tønsberg, så er den vel kort nok for Tønsbergfolket til å dra til Horten også? Eller?

Kornkråkene i Lystlunden

Kornkråkenes reir begynner å komme på plass. 

De bygger høyt.

Ordentlige penthouse-bygg bygger de.

God smak har de også.

For de har valgt å bo i Lystluden.

En nydelig, grønn lunge i Horten. 

Borrehaugane

Jeg syntes en gang at Borrehaugane var et storslått vakkert sted. Jeg brukte å ta med meg slekt og venner til Borrehaugane for å vise frem denne Hortensperlen. Det gjør jeg ikke lenger. Jeg synes ikke stedet er så enestående lenger.

For meg forsvant den særegne skjønnheten som Borrehaugane hadde da trær etter trær ble felt. Og jeg er ikke alene om den oppfatningen. Jeg har møtt Hortensbyggere som har sluttet å gå tur der etter innhoggene som ble gjort. For meg er Borreparken kun blitt en transportetappe jeg av og til må passere. Men den er sikkert fin for turister.

Det er satt ut sauer i Borreparken som skal beite ned vegetasjonen. Det synes jeg er bra. Men jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor det var nødvendig å ta de store trærne. Jeg hadde et idyllisk sted der hvor jeg solte meg eller dro for å lese en bok. Der var det fint.

Jeg har hørt at de store trærne ble tatt fordi disse trærne ikke var en del av floraen på vikingetiden. Men hadde det egentlig så mye å si om de sto der? Var det virkelig så viktig for dere utvalgte å få disse trærne fjernet? Var deres ønsker viktigere enn ønskene til alle de fastboende som satte pris på parken sånn som den var?

Jeg har hatt mange fine stunder på Borrehaugane. Min første flørt med min livs kjærlighet hadde jeg også der. Jeg viste ham rundt, og sjarmerte ham blant hauger og trær. Det er vakre minner om begynnelsen på en stor kjærlighet.  

Jeg håper jeg en gang kan klare å gå igjennom Borreparken igjen uten å føle tristhet over de stygge inngrepene noen utvalgte fikk gjennomført. Men jeg vil alltid huske hvor storslått Borrehaugane en gang var - og litt trist over aldri å få oppleve det igjen. 

På Borrehaugane for mange år siden

En liten tur i Horten

I dag

gikk min mann og jeg

en liten ettermiddagstur

i Hortensskogen

Jeg må si den skogen er vakker

STOR GLEDE

Kyststien i Hortensskogen

Hortensmarka

Noen vil ta av Hortensmarka for å bygge store, attraktive boliger. Dette for å lokke ”den gode skattebetaler” til kommunen. Men hva med å ta vare på de gode skattebetalerne som allerede bor i kommunen? Kanskje mange trives i kommunen nettopp fordi dette er en liten kommune med natur i nærheten. Og hvis ”den gode skattebetaler” er argumentet - hvordan garderer vi oss da mot at ikke rike pensjonister kjøper disse boligene? Skal vi ha en klausul på millioninntekt for å kunne bo der?

Vi er alle forskjellige med forskjellige verdier. Kommunen har ansvar for at alles verdier blir ivaretatt – også de som verdsetter å komme seg ut i naturen uten bruk av bil, eller med lite tidsforbruk. I disse miljøtider så må da kortreist naturopplevelse være kjempeviktig – og spesielt når det vil påvirke en så stor del av befolkningen, for det er mange Hortensfolk som setter pris på og benytter seg av naturen i Horten.

Et annet aspekt er selvsagt dyre- og fuglelivet. Vi har et ansvar ovenfor dem også. De kan ikke forsvare seg mot oss mennesker, og nå for tiden skjer det stadig store innhogg i naturen rundt oss.  Men de bor her de også, og det må være plass til dem også.

Jeg sier det igjen - for oss som elsker naturen så er det å ha tilgang til naturopplevelser i nærmiljøet helt ubetalelig. Det kan ikke måles i penger. Det måles bare i lykke. 

Dyreliv i Hortensmarka

Mitt ønske for Horten by II

Jeg ønsker at Horten

skal være en glad og levende by, 

med glade, levende mennesker.

BASTØFERJA – HORTENS UBRUKTE GAVEPAKKE

Jeg flyttet til Horten i 1997, og jeg kan med hånda på hjertet si at hvis jeg hadde kjent til Horten gjennom ilandkjøring fra Bastøferja så hadde jeg aldri bosatt meg i Horten.

Hvorfor har ikke Horten kommune klart å gjøre noe med denne muligheten av gull? Dette er Hortens utstillingsvindu, og jeg kan ikke skjønne at noe oppegående menneske får lyst til å besøke Horten når de kjører i land her, og langt mindre bo her.

Men så skjer det endelig noe i havneområdet som kan gjøre Hortens ansikt utad attraktivt og spennende. Og hva skjer? Jo, man setter opp LINDEN PARK-bygget!!! Er det muuuulig? Jeg skjønte ingen ting da det skjedde. Jeg ble sint og frustrert, og jeg er det enda. Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne kommunepolitikerne tillate dette? Hvorfor skal Horten se ut som en dass? Hvem har interesse av at kommunen vår overøses av slike lite tiltalende bygg?

Og nå ser det ut til at det skal komme enda et sånt bygg i den ”fantastiske” Linden Park-stilen i kaiområdet – nemlig hotellet. Er det INGEN som tenker på å forsøke å gjøre ansiktet utad innbydende og levende??? Nå har vi riktignok forskjellig smak, men ærlig talt!!! Ting kan se pent ut på tegnebrettet der delikate akvarellfarger er benyttet, men det er lov å se seg tilbake på tidligere tabber!!! Jeg ser i alle fall på Linden Park-bygget som en generaltabbe. Det virker som om det som allerede er pent i Horten skal raseres, og der man kan gjøre noe vakkert – der setter vi opp en grå betongkloss. Fantastisk!

Og ironisk nok så er det noen som vil ha bro over fjorden i stedet for ferje - for da, ja DAAA, vil vi helt sikkert få den gode skattebetaler til å bosette seg her… Og her sitter vi allerede på en diger gullgruve… Sukk.

Bastøferja ved kaia i Horten

Mitt ønske for Horten by I

Jeg ønsker at Horten 

fremdeles skal være en liten og rolig by, 

men at den godt kan bli koseligere 

arkitektonisk sett.

Jakten på den gode skattebetaler

Horten kommune har så lenge jeg har bodd her alltid vært på desperat jakt etter den gode skattbetaler – uten helt å lykkes så vidt jeg vet. Jeg har lyst til å være litt filosofisk og sammenligne dette med oss mennesker. De fleste mennesker skygger nemlig banen når de møter desperate mennesker som absolutt skal ha tak i oppmerksomheten deres. Det er først når folk er trygge på seg selv at man synes det er greit å omgås, og bli venner.

Nå er ikke jeg ute etter å få lokket velstående folk til Horten, men er Horten egentlig trygg på seg selv?

Hva er identiteten og sjelen til Horten?

Er identiteten rett og slett ”Den desperate som streber etter å bli som Tønsberg”?

Hva hadde skjedd hvis Horten sluttet å streve etter å få tak i andre, men i stedet trakk fokusen mer innover, og passet på sine egne skattebetalere med tanke på å beholde dem?

Kan det være at det finnes noen potensielle gode skattebetalere som har gått seg bort i NAV-systemet, og som trenger litt annen hjelp enn den de har fått? Kanskje det faktisk er mange skatter der borte på NAV?

Hva er det som gjør at de gode skattebetalerne som finnes i Horten faktisk bor her?

Jeg mener selv at jeg er en god skattebetaler. En ting jeg liker med Horten er at det er en liten by. Jeg personlig har ingen interesser av at vi skal bli flere her. Byen er så liten at jeg kan gå til jobben, og spaserturen min går igjennom en park som fremdeles har noen majestetiske trær igjen – men jeg trives ikke når jeg ser at trær forsvinner fra den fine parken.

Horten er for min del passe rolig, og har masse natur i nærheten. Jeg trenger ikke sette meg inn i en bil og dra langt for å få naturopplevelser, og det er bare helt fantastisk! Det kan ikke måles i penger. Det måles bare i LYKKE. Og LYKKE er det mest verdifulle i livet (og for min del er det også selve målet i livet). Da får jeg overskudd til å gjøre en god jobb, og jeg blir fortsatt en god skattebetaler til Horten kommune. 

Adalsskogen