Horten kommune har så lenge jeg har bodd her alltid vært på desperat jakt etter den gode skattbetaler – uten helt å
lykkes så vidt jeg vet. Jeg har lyst til å være litt filosofisk og sammenligne
dette med oss mennesker. De fleste mennesker skygger nemlig banen når de møter
desperate mennesker som absolutt skal ha tak i oppmerksomheten deres. Det er
først når folk er trygge på seg selv at man synes det er greit å omgås, og bli
venner.
Nå er ikke jeg ute etter å få lokket velstående folk til
Horten, men er Horten egentlig trygg på seg selv?
Hva er identiteten og sjelen til Horten?
Er identiteten rett og slett ”Den desperate som streber etter å bli som Tønsberg”?
Hva hadde skjedd hvis Horten sluttet å streve etter å få
tak i andre, men i stedet trakk fokusen mer innover, og passet på sine egne skattebetalere med tanke på å beholde dem?
Kan det være at det finnes noen potensielle gode
skattebetalere som har gått seg bort i NAV-systemet, og som trenger litt annen
hjelp enn den de har fått? Kanskje det faktisk er mange skatter der borte på NAV?
Hva er det som gjør at de gode skattebetalerne som finnes i
Horten faktisk bor her?
Jeg mener selv at jeg er en god skattebetaler. En ting jeg liker
med Horten er at det er en liten by. Jeg personlig har ingen interesser av at
vi skal bli flere her. Byen er så liten at jeg kan gå til jobben, og spaserturen
min går igjennom en park som fremdeles har noen majestetiske trær igjen – men
jeg trives ikke når jeg ser at trær forsvinner fra den fine parken.
Horten er for min del passe rolig, og har masse natur i
nærheten. Jeg trenger ikke sette meg inn i en bil og dra langt for å få
naturopplevelser, og det er bare helt fantastisk! Det kan ikke måles i penger.
Det måles bare i LYKKE. Og LYKKE er det mest verdifulle i livet (og for min del
er det også selve målet i livet). Da får jeg overskudd til å gjøre en god jobb,
og jeg blir fortsatt en god skattebetaler til Horten kommune.
Adalsskogen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar